Griffenfeld3905.jpg
Griffenfeld39051.jpg
Griffenfeld39052.jpg
Griffenfeld39053.jpg
Griffenfeld39054.jpg
Griffenfeld39055.jpg
Peder Schumarcher Griffenfeld
Title:
Rigskansler
Nationality:
Danish
1635
Born:
Monday, January 01, 1635
Dead:
Thursday, March 12, 1699
1699
DEO - Knight of the Elephant Order pre 1808
from
Denmark
Awarded
at
by
DDO - Knight Danebrog Order 1766-1808
from
Denmark
Awarded
Thursday, January 01, 1671
at
by
(Award dates of 1.1.yyyy means the date is uncertain, but the year is correct. )
Griffenfeld (1635-1699)  var sønn av en tyskfødt velhavende vinhandler i København.  Peder Schumacher viste tidlig
utmerkede evner, og begynte på skole 4 år gammel. 12 år gammel ble han student med de mest fremragende vitnesbyrd. Han
studerte teologi, medisin, filologi, filosofi og rettsvitenskap. Han oppholdt seg utenlands i årene 1654-62 (Leyden, Oxford,
Frankrike, Spania og Italia).  Ved sitt studium av Hobbes’ statsrett la han en teoretisk grunnvoll for sin senere virksomhet i
eneveldets tjeneste.   Da han vendte tilbake til Danmark i 1662, var enevelde som styreform  blitt innført i Danmark-Norge to år
tidligere.
I 1663 ble han bibliotekar og arkivar hos kong Frederik III.  Kongen gjorde ham til sin kammersekretær (hva vi i dag ville kalle
kabinettsekretær).  Han fikk også sete i statskollegiet og i Høiesteret. Etter tronskiftet i 1670 økte hans innflytelse hurtig hos
kong Christian V.  Han ble sekretær ved geheimekonsejlet, geheimeråd og ble adlet.  Hans tanke var å underbygge eneveldet
gjennom et byråkrati av adelige og borgerlige embetsmenn i forening.  I de følgende års finansielle og militære reformer hadde
Griffenfeld en vesentlig del.  Især var det handel og manufakturer som hadde hans interesse.  Hans innsats lå især på det
organisatoriske plan.  Griffenfeld var i sin økonomiske politikk tydelig preget av den franske statsmann Jean-Baptiste Colbert,
men langt mindre dogmatisk.  Griffenfelds dyktighet i statssaker kombinerte han med en like så ubestridelig evne til å ta vare på
sine egne saker.  
Ved en rangforordning fikk borgerlig fødte embetsmenn (kongelige betjenter) samme rettigheter som fødselsadelen for sin
egen person, sin hustru og sine barn.  Var man plassert i de tre øverste rangklasser (generalspersoner, stiftamtmenn,
biskoper), så ble rettighetene arvelige.  Tjeneste i staten skulle være meriterende.
Det ble også innført en høyadel av grever og friherrer (baroner). Selv ble han utnevnt til greve av Griffenfeld (d.v.s.
Tønsberg, senere Jarlsberg grevskap), ridder av Elefantordenen og rikskansler.  Han samlet nå nesten all makt over den indre
og den ytre politikk på sin hånd.
Ved å tilbakeholde kongelige ordrer og uttale seg nedsettende om kongen, støtte han folk fra seg og skaffet seg fiender.  
Krigen mot Sverige, som brøt ut i 1673, hadde han prøvd i det lengste å forhindre.
Bestikkelser var utbredt den gang, men Griffenfeld tok imot bestikkelser i en slik grad at det vakte oppsikt. Det skapte bitterhet
når kandidater til mindre og større embeter måtte betenke Griffenfeld med beløp som for dem var betydelige.  Det lyktes hans
fiender å vinne kongen, og 11. mars 1676 ble han arrestert. Noen få venner, bl. a. Jørgen Bielke, prøvde å tale hans sak, men
til ingen nytte.
En særlig nedsatt kommisjon dømte ham 26. mars s.å. fra ære, liv og gods for bestikkelighet og forræderi.  Det første var
uomtvistelig. Men beskyldningene for forræderi er ubevist og ugrunnet.  Prosessen og dommen er utvilsomt juridisk
urettferdig.  Dødsdommen ble forandret i siste øyeblikk til livsvarig fengsel. Griffenfeld satt 1676-1680 i Københavns Kastell og
fra 1680 til 1699 på Munkholmen. Tiden i fengslet tilbrakte han med lesning, med undervisning av barn og med litterær
produksjon til dels av religiøs karakter.  
I 1698 fikk han tillatelse til å flytte til Trondheim, dog under bevoktning.
Der døde han 12. mars 1699.
Copyright: http://www.ordersandmedals.net